Friluftsetaten har i et par år drevet aktiv bekjempelse av de introduserte artene kjempebjørnekjeks og kjempespringfrø. Dette er et langsiktig arbeid, for frøene – især kjempebjørnekjeksens frø - er veldig spiredyktige.
Friluftsetaten bekjemper kjempebjørnekjeks og kjempespringfrø i de naturområdene som vi forvalter og i enkelte tilgrensende eiendommer. Også Statens Vegvesens, Statsbygg og Samferdselsetaten gjør en god innsats for å bekjempe uønskede arter på sine forvaltningsområder. Friluftsetaten koordinerer arbeidet.
Et langvarig prosjekt
Vi bekjemper kjempebjørnekjeks ved kutting av roten like under bakkenivå eller ved gjentatt slått før frøsetting. Bekjempelsen må normalt gjentaes i minst syv år før arten forsvinner. Kjempespringfrø bekjempes ved at planten slås ned eller nappes opp før frøsetting.
Metoder
På grunn av problemene omkring spredning av arten er den i flere land gjenstand for omfattende bekjempelseskampanjer. Aktuelle bekjempelsesmetoder er rotkutting, slått, beiting, blomsterstandskutting eller frøstandskutting eller og kjemiske (sprøyting eller pensling).
Rotkutting
Denne metoden er mye brukt i Danmark, og er ganske effektiv i forholdsvis glisne og små bestander der jorda er noenlunde lett å trenge ned i. Roten kuttes med spade eller tilsvarende redskap under vekstpunktet, ca 15 cm under bakken. Den avkuttede planten må etterlates slik at roten ikke har kontakt med jorda. Planten visner da som regel i løpet av et par uker. De gjenstående rottappene vil også dø. Rotkuttingsbekjempelsen kan gjøres helt fra plantene begynner å spire i april/mai til like før de begynner å visne i september, men eldre planter må selvfølgelig tas før de begynner å blomstre, ca i månedsskiftet juni/juli. Skulle likevel noen blomsterstander springe ut, må de kuttes av for at det ikke skal dannes frø. I tillegg bør gjerne stengelen deles opp. Kuttingen av blomsterstengler må normalt gjentaes hver tredje uke. Hvis noen blomsterstander er begynt å gå i frukt, må de tas med i en tett sekk og leveres til forbrenning.
Bestandene bør oppsøkes minst tre ganger pr. år. Dette for å få tatt eventuelle etternølere eller planter som ikke ble kuttet ordentlig av første gang. I tette bestander kan det være lurt å ta bare de plantene som skal blomstre samme år, slik at de mellomstore plantene som ikke skal blomstre ennå, kan få utkonkurrert flest mulige av de små. Antakelig tar det normalt 7 - 8 år å utrydde en bestand ved rotkutting.
Slått
Plantene bør slås så nær bakken som mulig. Slåtten må begynne tidlig, og gjentas fire ganger i løpet av sesongen fordi plantene spirer raskt ut igjen for å danne blomster og frukt. Dessuten er det viktig å unngå at plantene samler for mye næring. Antakelig tar det ca 2 - 3 år å ta knekken på de enkelte plantene på denne måten. Å utrydde en forekomst vil derfor ta litt lengre tid enn med de ovennevnte metodene. Slått egner seg best i store og tette bestander, samt for forekomster som er vanskelige å rotkutte pga. hard bakke. En fordel ved slått er at man unngår å blottlegge jorda helt eller å rote i den, me metoden krever nitid oppfølging.
Saue- eller geitebeiting
Metoden har samme virkning som slått, og er brukt med hell i en del land. Fordi arealene må gjerdes inn, egner metoden seg normal bare på meget store og tette bestander.
Kjemisk bekjempelse
Sprøyting av bladene med glyfosat er den klart billigste/minst tidkrevende metoden for til å bli kvitt kjempebjørnekjeks i store og tette bestander. Sprøyting med glyfosat, særlig inntil vassdrag, er imidlertid problematisk fordi stoffet brytes relativt sakte ned. Et alternativ som innebærer mindre bruk av sprøytemidler og i mindre grad vil komme ut i vann, er å pensle direkte på bladene, eller å kutte stenglene og påføre konsentrert sprøytemiddel på kuttflaten. Disse metodene er imidlertid vesentlig mer tidkrevende.
Sprøytingen må, i hvert fall det første året man sprøyter, utføres innen utgangen av mai for at ikke de store plantene skal få anledning til å blomstre og formere seg. Den beste tiden er antakelig nokså nær midten av måneden. Sprøytingen bør normalt gjentas i juli eller august (må vurderes). Riktig utført vil dette ta livet av alle planter som ellers ville frødd seg. Sprøytingen må gjentas hvert år inntil bestanden er utryddet, anslagsvis etter 7 - 8 år. Er det allerede begynt å komme opp stengler, må disse, og eventuelle blomsterstander, kuttes av først.
Ny vegetasjon etter bekjempelse
Etter hvert som kjempebjørnekjeksen forsvinner vil normalt andre planer etablere seg relativt raskt. I tidligere tette bestander kan et fåtall urasarter bli dominerende. I slike tilfeller kan det være aktuelt å vurdere bekjempelse av disse, for eksempel ved luking og så/plante ut andre naturlig hjemmehørende arter.
Vær forsiktig!
Berøring av kjempebjørnekjeks kan føre til hudskader. Det er derfor viktig at man ikke tar på planten og at de som bekjemper den beskytter seg med solide arbeidsklær og hansker. Bruk f.eks. langskaftede gummihansker og ganske tykke, solide arbeidsklær. For å unngå oppbløting av huden på hendene, kan det være lurt å ha tynne bomullshansker inni gummihanskene og skifte dem ut etter hvert som de blir fuktige. Når plantene begynner å bli store, må også hodet og øynene beskyttes. På grunn av faren for solforbrenningsskader, bør man antakelig avstå fra rotkutting i høyvokste bestander i solskinn midt på dagen.
Skulle man likevel få plantesaft på huden eller i øynene, er det viktig å vaske plantesaften av med vann snarest mulig. Oppstår det første grads solforbrenning (rød hud), må man unngå direkte sollys på det aktuelle hudpartiet i noen dager. Det finnes også salver/kremer som hemmer forbrenningsgraden, men kontakt lege eller apotek før bruk!
Det nytter
Allerede nå ser man resultater av innsatsen: Bestanden av kjempepringfrø er redusert. Der kjempebjørnekjeks har vært bekjempet i minst to år tidligere, har mengden holdt seg noenlunde stabil, mens forekomstene har blitt mye større på områder hvor det ikke har vært satt inn tiltak.
Tips oss om svartelistede planter
Tilbake til hovedsiden
|
