Alnas hovedkilde er Alnsjøen (Alunsjøen), og på ferden sin går den gjennom Norges folkerikeste dal, gjennom rør og åpent landskap før den ender opp noen kilometer fra fjorden vår. Svartdalen er et kapittel for seg. Her snakker vi om en relativt urørt skog – urskog – som ligger tett inntil byen. Så sent som 1970-tallet var det planlagt å fylle igjen denne vakre elvedalen. Her fins en rik og verdifull tørrengsvegetasjon som ellers er vanligst på øyene i Oslofjorden.
Dyreliv langs Alna
10 pattedyrarter, 57 fuglearter og to amfibiearter er funnet her. Om dagene hører du fuglenes sangkor eller spettenes tromming langs elva, og er du heldig får du se spurvehauken jakte. Om dagen ligger grevling, rev og rådyr i skjul mens de venter på tusmørket for å finne mat.
Spurvefuglene er tallrike her. De såkalte sangerne (gulsanger, møller, tornsanger, hagesanger, munk, bøksanger, gransanger, løvsanger og fuglekonge) er noen av spurvefuglene som hekker langs elva. En klar og varm morgen i vårskogen kan du høre høylydt og kraftfull sang fra disse fjærnøstene som bare veier 10-15 gram.
Gulsangeren er en førsteklasses sanger som imiterer andre fugler – med stor dyktighet. Den lever to til tre korte måneder langs elva før den vender hjem til vinterområdene sør for Sahara. Små fosser og stryk gjør elva egnet for fossekallen, som stopper innom om våren eller tar seg en rast vinterstid.
Planteliv langs Alna
Hele 370 plantearter og 400 sopparter, deriblant 16 rødlistede sopparter er registrert langs Alna. I den nordlige delen av elva, i området ved Maria Dehlis vei, fins noen av de flotteste blomsterengene langs hele Alna. Her fins den nordligste forekomsten av tofrøvikke i Oslo og Akershus. Den sjeldne soppen prydhette lever også her.
Langs elva er det store enger som har ligget uforstyrret her siden ku og hest beitet for siste gang i 1961. Etter at beitinga tok slutt, er mange av de vakre blomstene borte. Høye gressarter har presset ut de skjøre mindre blomstene.
Mange av blomstene har andre navn på folkemunne. Her er noen:
rødkløver – sukkertopp
tiriltunge – maria gullsko
engsoleie – smørblomst
skogstorkenebb – st. hansblomst
tveskjeggveronika – kattøye
Gjenåpning og lukking
Leirfallet er det høyeste fossefallet i de øvre deler av Alna. I 1972 ble elva lagt i rør fra fossen og helt ned til Brubakk, men i dag renner igjen Alnas vann over Hølaløkka. Sommeren 2004 ble elva gjenåpnet her av Vann- og avløpsetaten og Friluftsetaten. Neste prosjekt er å gjenåpne Leirfossen.
Ved Kværner slukes den brusende Alna av rør – en beslutning tatt på 1920-tallet. Nyt Alnas siste rest i frihet – og gå sammen med den i den vakre Svartdalen.
Relevante lenker
Relevante brosjyrer
Se også
Sist oppdatert 25.03.2009
Tilbake til hovedsiden
|